For 150 år siden var det svært lange gudstjenester, og ofte heldags kirkesøndager. Dette er beskrevet slik i boken Flå kirke 150 år: ” På denne tiden var gudstjenestene ofte svært innholdsrike. Mye skulle foregå når presten kom til kirken. Det hadde vært få liturgiske endringer siden reformasjonen. Kirkeritualet kom i 1537/39. I forbindelse med Kirkeritualet av 1685 kom ny Alterbok (1688). I løpet av 1700-tallet utviklet gudstjenestene seg til langdryge foreteelser. Gudstjenesten kunne starte søndag morgen og vare til sent på ettermiddagen. Det kom an på hva som skulle skje: Trolovelse, ektevielse, høymesse med lang og solid preken, barnedåp, katekisasjon, nattverd og jordpåkastelse.”

Siden det var såpass mange aktiviteter i løpet av kirkesøndagen, var det behov for å ringe inn to ganger: Ved starten om morgenen, og da prekenen startet. Og denne skulle vare maks. en time. Om vinteren var det vanskelig å fyre tilstrekkelig og holde kirken varm, og det ble et behov for en forkortning av gudstjenestene. Dermed kom det i 1825 og 1850 kongelige resolusjoner som åpnet for ”Den halve messe”, noe som nok var hensiktsmessig!

Under gudstjenesten 7. desember (som tidsmessig foregår etter 2008-normalen!) vil sokneprest Eivind T. Fagermoen bære samarie og prestekrage slik man gjorde før. Kun prester som er ordinert før 1980 har rett til å benytte denne, men svært få prester gjør det i dag.

Gudstjenesten starter kl. 1100.

Audun Aasheim

Kirkeverge i Flå og Nes